base – Wiktionary
- Se også: Base
base m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (kjemi) kjemisk forbindelse med høy pH-verdi
- område som huser materiell og personell - særlig militært eller i forbindelse med (fjellkatrings)ekspedisjoner
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein base | basen | basar | basane | (nynorsk) |
| base | basen | baser | basene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
leir (2)
syre (1)
base (bokmål/riksmål/nynorsk)
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å base, basa | basar | basa | har basa | bas, base, basa | basande | basast | (nynorsk) |
| å base | baser | baset | har baset | bas | basende | bases | (bokmål) |
| å base | baser | baset | har baset | bas | basende | bases | (bokmål/riksmål) |
base (flertall: bases)
base (tredje person entall presens bases, presens partisipp basing, preteritum og perfektum partisipp based)
- basere (on / på)