dyr – Wiktionary
dyr n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- organisme i dyreriket, helst om ein avansert skapnad med medvit
- Det er dyr i kjellaren.
- Hest er eit fint dyr.
Av norrønt dýr (særskilt om elg og hjort), fra den urgermanska forma ðuza elle deuzam.
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| dyr | dyret | dyr | dyrene | (bokmål/riksmål) |
| dyr | dyret | dyr | dyra | (bokmål) |
| eit dyr | dyret | dyr | dyra | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ord som betyr det motsatte
[rediger]
kreaturer
dyr (bokmål/riksmål/nynorsk)
- kostbart, noe som koster mye
- kjært, dyrebart
|
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| dyr | dyr | dyrt | dyre | dyre | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
dyr n
dyr