Alt du trenger å vite om Romerrikets historie

Romerriket var et antikt imperium som dominerte store deler av Europa, Nord-Afrika og Midtøsten fra 753 f.Kr. til 476 e.Kr. På Romerriket.no finner du over 250 artikler om romersk historie, kultur, arkitektur og politikk; skrevet for elever, studenter, lærere og historieinteresserte.

Bla ned for å lære alt du trenger å vite om det gamle Romas historie.

Denne artikkelen gir deg en komplett oversikt over Romerrikets historie, dagligliv, keisere, religion, arv og fall, med lenker til utdypende artikler i nettleksikonet. Utforsk et av verdenshistoriens mest kjente riker og dets betydning for oss i dag.

For et kortere sammendrag, se: Romerriket kort fortalt

Hva var Romerriket?

Romerriket var en statsdannelse som oppsto i Italia og vokste til å bli et av verdenshistoriens største og mektigste imperier. Det eksisterte fra ca. 753 f.Kr. (ifølge romersk tradisjon) til 476 e.Kr. i vest, og til 1453 i øst. Riket utviklet seg fra kongedømme til republikk og senere til et keiserdømme.

Det romerske imperiet ble kjent for sin evne til å integrere ulike folkeslag og kulturer, og utviklet en sofistikert administrasjon, et effektivt militærvesen, og en infrastruktur som knyttet sammen fjerne regioner.

Med sin innflytelse på rettsvesen, språk, kunst og politikk, har Romerriket hatt en enorm betydning for den vestlige verden. Ikke bare ble romerretten en modell for mange moderne rettssystemer, men romernes arkitektoniske og teknologiske løsninger, som akvedukter og veier, inspirerte generasjoner i Europa. Det latinske språket, som opprinnelig ble brukt av romerne, la grunnlaget for flere moderne språk som italiensk, fransk, spansk og portugisisk.

Les mer: Den romerske republikk og Romerske keisere: Liste og komplett oversikt

Tidslinje: De viktigste fasene i Romerrikets historie

1. Kongedømmet (ca. 753–509 f.Kr.)
   Ifølge tradisjonen styrt av syv konger, fra Romulus til Tarquinius Superbus. Kongedømmet er preget av mytiske fortellinger, men også en gryende organisering av samfunn og infrastruktur. Kongene bygde templer, organiserte hæren og la grunnlaget for mange av de religiøse og juridiske institusjonene som senere ble videreført i republikken.
   
2. Republikken (509–27 f.Kr.)
   Etter avsettelsen av den siste kongen ble republikken etablert. Den ble styrt av senatet og folkeforsamlinger, og makten var fordelt på to konsuler. Denne perioden er preget av intern maktkamp mellom patrisierne og plebeierne, samt av Romas ekspansjon gjennom Italia og Middelhavet. Store kriger ble utkjempet, inkludert de tre punerkrigene mot Kartago. Fremtredende figurer som Cicero, Cato den eldre og Julius Cæsar definerte epoken.
   
3. Keiserriket (27 f.Kr.–476 e.Kr.)
   Augustus tok makten etter borgerkrigene og grunnla keiserdømmet. Dette ble starten på en tid med relativ fred, kjent som Pax Romana. Keisertiden deles gjerne i to faser:
   
   • Principatet (27 f.Kr.–284 e.Kr.): Keiseren hersker formelt sammen med senatet, men har reell makt. Mange kjente keisere som Augustus, Trajan, Hadrian og Marcus Aurelius tilhører denne perioden.
     
   • Dominatet (284–476 e.Kr.): Under keiser Diokletian innføres en mer autokratisk styreform. Riket deles i øst og vest. Vestromerriket kollapser i 476 e.Kr.
     
4. Østromerriket / Bysants (ca. 330–1453 e.Kr.)
   Konstantin den store etablerte Konstantinopel som ny hovedstad i øst. Østromerriket eksisterte i nesten tusen år etter Vestromerrikets fall og utviklet en særpreget, kristen keiserkultur. Bysants stod for imponerende kulturelle og militære prestasjoner før det endelig ble erobret av osmanerne i 1453.
   

Les mer: Romerriket tidslinje og Romerrikets fall

Romerrikets opprinnelse: Myter og virkelighet

Romerrikets opprinnelse er en fascinerende blanding av legende og arkeologiske fakta. Den mest kjente myten er fortellingen om Romulus og Remus, tvillinger født av Rhea Silvia og guden Mars, og oppdratt av en ulvinne. Ifølge tradisjonen drepte Romulus sin bror og grunnla Roma på Palatinerhøyden i 753 f.Kr. Denne mytiske grunnleggelsen har hatt stor betydning i romersk selvforståelse og ble brukt politisk i keisertidens propaganda.

Historisk sett vet vi at området rundt Tiber var bebodd allerede på 900-tallet f.Kr., og det fantes flere landsbyer som til slutt ble slått sammen. Roma ble etter hvert en dominerende bystat i Latium-regionen. Kontakter med etruskere i nord og grekere i sør førte til kulturell påvirkning som kan sees i tidlige byggeskikker, religiøse ritualer og organisering av samfunnet.

Arkeologiske funn på Palatinerhøyden og Forum Romanum har bekreftet at byen vokste frem i løpet av 700- og 600-tallet f.Kr., og at det skjedde en gradvis utvikling fra jordbruksbosettinger til en by med templer, murer og et styringsapparat. Selv om mange detaljer er uklare, står det klart at Roma ikke vokste frem i isolasjon, men i samspill med andre folk i Italia.

Les mer: Romulus og Remus og De syv romerske konger

Samfunn og dagligliv

Hvordan var det å leve i Romerriket? Livet i Roma og provinsene var mangfoldig og preget av store forskjeller i rikdom, status, etnisitet og kjønn. Noen levde i luksus med marmorbad og bibliotek, andre i trangbodde leiligheter eller som slaver på landsbygda. Det romerske samfunnet var sterkt hierarkisk og bygde på klare sosiale skiller.

Sosiale klasser

• Patrisierne var den arvelige overklassen som dominerte politikken og religionen. De hevdet å nedstamme fra Romas opprinnelige aristokrati.
  
• Plebeierne var vanlige borgere. De hadde opprinnelig få rettigheter, men kjempet seg til politisk representasjon gjennom folketribuner og lover som Lex Hortensia.
  
• Equites (ridderklassen) var en økonomisk elite som ble stadig viktigere, særlig i senrepublikken og keisertiden.
  
• Slaver utgjorde en betydelig andel av befolkningen og hadde ingen juridiske rettigheter. De kunne imidlertid frigis og bli liberti, som fikk begrensede borgerrettigheter.
  

Boliger og livsstil

• Rike familier bodde i domus eller på villaer med atrium, peristyl, mosaikker og fresker. De hadde slaver som tok seg av alt arbeid.
  
• Fattigere borgere bodde i insulae, ofte høye murbygninger med trange leiligheter. Disse kunne være brannfarlige og falleferdige.
  
• På landsbygda levde folk av jordbruk. Mange var bønder, leilendinger eller slaver på store gods kalt latifundia.
  

Klær og mote

• Togaen var et statussymbol og ble brukt av mannlige borgere ved offisielle anledninger. Den var tung og upraktisk, men signaliserte romersk verdighet.
  
• Kvinner brukte stola og palla, og kunne pynte seg med smykker, frisyrer og parfyme. Mote ble påvirket av østlige impulser, særlig fra Hellas og Egypt.
  

Mat og drikke

• Grunnkostholdet for de fleste besto av brød, grøt (puls), linser og vin. Olivenolje og fiskesausen garum var viktige smakstilsettere.
  
• Overklassen spiste eksotiske retter som villsvin, sjøpinnsvin og papegøye, ofte servert i flere runder under overdådige banketter.
  
• Festmåltider ble ledsaget av musikk, poesi og underholdning. Høytider som Saturnalia ble feiret med store mengder mat og gaveutveksling.
  

Les mer: Toga: Opprinnelse, typer og betydning og Romersk bad

Romersk hær og militærmakt

Romerrikets vekst og varighet skyldes i stor grad dens militære dyktighet. Den romerske hæren utviklet seg fra en borgerhær i republikken til en profesjonell stående hær under keiserdømmet. Disiplin, organisering og fleksibilitet var nøkkelord.

Legionene

En romersk legion besto vanligvis av ca. 5000–6000 soldater og var delt inn i kohorter og centurier. Hver legion hadde sitt eget nummer og navn, og ble ledet av en legatus. I tillegg kom hjelpetropper (auxilia), som ble rekruttert fra ikke-romerske provinser og som ofte spesialiserte seg på kavaleri, bueskyttere eller ingeniørkunst.

Legionærene var tungt bevæpnet infanteri, utstyrt med gladius (kort sverd), scutum (stor rektangulær skjold), pilum (kastespyd) og hjelm. De bar også rustning – enten lorica segmentata (platebrynje) eller kjedebrynje.

Trening og disiplin

Romerske soldater gjennomgikk hard trening. De marsjerte daglig med full oppakning, lærte formasjoner som testudo (skilpaddeformasjon) og trente på både nærkamp og festningsbygging. Disiplin var ekstremt viktig. Enhver form for ulydighet kunne bli straffet med pisking eller i verste fall døden.

Et kjent eksempel er decimering, der hver tiende soldat i en enhet ble henrettet som straff for feighet eller opprør. Dette fungerte som en brutal, men effektiv måte å holde enhetene under kontroll.

Ingeniørkunst og logistikk

Romerske hæren var også kjent for sine ingeniørferdigheter. Soldatene bygde veier, broer og leirer (castra) hvor enn de dro. Leirene var bygd etter faste planer med gater, murer, porter og plass for telt og forsyninger. Logistikk var en sentral styrke: forsyningslinjer, magasiner og transport ble nøye planlagt.

Les mer: Den romerske hæren

Romersk religion og overgang til kristendommen

Religion i Romerriket var i utgangspunktet polyteistisk og sterkt knyttet til staten og tradisjon. Romerne dyrket en rekke guder og gudinner, og adopterte mange av dem fra gresk mytologi. De viktigste gudene var Jupiter (Zeus), Mars (Ares), Venus (Afrodite), Minerva (Athene) og Juno (Hera), men også husholdningsguder som Lares og Penates hadde sin plass i hverdagen.

Offentlig og privat tro

Religion var integrert i alle deler av romersk liv. Offentlige ritualer og ofringer ble utført av prester og embetsmenn, og keiseren selv fikk etter hvert en religiøs rolle. Samtidig hadde familiene egne ritualer i hjemmet. Å vise pietas – fromhet og respekt for gudene og forfedrene – ble sett på som en borgerplikt.

Nye kulter og fremmed innflytelse

Gjennom imperiets vekst kom romerne i kontakt med mange religioner og mysteriekulter fra øst – som kulten til Isis, Mithras og Kybele. Disse tilbød personlig frelse og appellerte til både slaver og eliter. Noen ble integrert i den romerske gudeverdenen, andre møtte motstand fra senatet.

Kristendommens fremvekst

Kristendommen oppstod i Judea i det første århundret e.Kr. og ble opprinnelig møtt med mistenksomhet og forfølgelse. Kristne nektet å delta i statlige ritualer og keiserdyrkelse, noe som førte til forfølgelse under bl.a. Nero, Decius og Diokletian.

Et vendepunkt kom med Konstantin den store, som etter slaget ved Ponte Milvio i 312 e.Kr. anerkjente kristendommen. Med Milanoediktet i 313 ble religionen lovlig, og under Theodosius I ble den statsreligion. Kristendommen forandret det romerske samfunnet, inkludert arkitektur (kirker), kalender (jul og påske) og lovverk (forbud mot visse hedenske ritualer).

Les mer: Kristendommen: En kort historie og Konstantin den store: Biografi, mynt og statue

Romersk teknologi, byggverk og innovasjon

Romerne var teknologiske pionerer som etterlot seg en arkitektonisk og teknologisk arv som fortsatt vekker beundring. Deres bidrag innen byggverk, vannforsyning, transport og byplanlegging var revolusjonerende og dannet grunnlaget for utviklingen av europeiske byer gjennom middelalderen og opplysningstiden.

Akvedukter og vannsystemer

En av de mest kjente romerske oppfinnelsene er akvedukten. Romerne bygde hundrevis av kilometer med akvedukter for å føre ferskvann fra fjell og kilder inn til byene. Disse systemene gjorde det mulig å forsyne millionbyer som Roma med rent drikkevann, badeanlegg og fontener. Kjente eksempler inkluderer Pont du Gard i Frankrike og akvedukten i Segovia i Spania.

Les mer: Akvedukt (romersk, Segovia, Pont du Gard)

Veier og broer

Romerne bygde over 80 000 km med steinlagte veier som forbandt imperiet fra Britannia i vest til Mesopotamia i øst. Disse veiene var ikke bare militære transportårer, men også handelsveier og bindeledd mellom provinser. Mange av veiene ble brukt i århundrer etter Romerrikets fall. Et kjent uttrykk – «alle veier fører til Roma» – viser hvor sentral byen var i dette nettverket.

Les mer: Romerske veier bandt imperiet sammen

Byggematerialer og betong

Romerne perfeksjonerte bruken av opus caementicium, en form for betong som kunne støpes i former. Dette gjorde det mulig å bygge store kupler, buer og søyler som vi ser i bygg som Pantheon i Roma og Colosseum. Den romerske betongen er så holdbar at mange av byggene står den dag i dag, og moderne ingeniører studerer den fortsatt for å lære mer om dens sammensetning.

Byplanlegging og infrastruktur

Romerske byer var planlagt etter en fast mal med hovedgater (cardo og decumanus), forum, badehus, templer, markedsplasser og amfiteatre. De bygde kloakksystemer som Cloaca Maxima, og offentlige bad som Caracallas termer viser deres fokus på hygiene og sosialt liv.

Les mer: Pantheon og Caracallas termer

Romerske kvinner og familieliv

Romerske kvinner hadde en langt viktigere rolle i samfunnet enn man ofte tror. Selv om romersk lovgivning i stor grad plasserte kvinnen under farens eller ektemannens myndighet (patria potestas), fantes det betydelig variasjon i kvinners sosiale og økonomiske frihet avhengig av klasse, tidsepoke og individuell situasjon.

Kvinners rettigheter og roller

En fri romersk kvinne (femina) hadde ikke stemmerett og kunne ikke inneha embeter, men hun kunne eie eiendom, drive forretninger og inngå kontrakter – særlig dersom hun var sine manu, det vil si at hun ikke ble overført til ektemannens hushold, men forble under sin fars formelle autoritet. Mange velstående kvinner administrerte store hushold og eiendommer, og noen opptrådte som mesener for kunstnere og filosofer.

Kvinner kunne også skilles, noe som var relativt vanlig i senrepublikken og keisertiden. Ekteskap ble ofte inngått for politiske eller økonomiske fordeler, og en kvinne kunne være gift flere ganger i løpet av livet.

Les mer: Livia: Den første keiserinnen

Hverdagsliv og oppdragelse

Jenter fikk grunnleggende utdanning, og i overklassen kunne de lære å lese, skrive, synge og spille instrumenter. Kvinners hovedrolle var å gifte seg, få barn og lede husholdningen. Mødre lærte døtrene sine å være dydige og arbeidsomme, og de var ansvarlige for å oppdra barna i moralske romerske dyder som pietas (pliktfølelse), gravitas (alvor) og fides (lojalitet).

I underklassen arbeidet kvinner ofte sammen med menn, enten i jordbruk, håndverk eller handel. Kvinner kunne også være frisører, jordmødre, prestinner eller tjenestepiker. Slaver – som utgjorde en stor del av befolkningen – kunne være kvinnelige og arbeidet i hjemmene eller på markene.

Kvinner i religion og kultur

Kvinner spilte en viktig rolle i religiøse ritualer. Prestinner som vestalinnene voktet den hellige ilden i tempelet til gudinnen Vesta, og deres seksuelle renhet ble ansett som avgjørende for Romas skjebne. Kvinner deltok også i festivaler som Matronalia og Bona Dea, som var forbeholdt kvinner.

Flere kvinner fikk ettertidens oppmerksomhet for sin innflytelse, blant annet Agrippina den yngre, mor til keiser Nero, og Julia Domna, hustru til keiser Septimius Severus, som støttet filosofer og vitenskapsmenn.

Økonomi og handel i Romerriket

Romerriket hadde en kompleks og omfattende økonomi, drevet av jordbruk, handel, slaveri og skattlegging. Systemet var tilpasset et vidstrakt imperium med store variasjoner i ressurser og produksjon, men var samtidig imponerende integrert.

Jordbruk som grunnlag

Det aller meste av rikets inntekter og sysselsetting stammet fra jordbruket. Bonden sto sentralt i den romerske selvforståelsen, og keisere som Augustus fremhevet jordbrukets rolle i sin propaganda. Oliven, vin og korn var de viktigste avlingene. Egypt var rikets kornkammer, mens Nord-Afrika og Sicilia også spilte store roller i matforsyningen.

Handel og transport

Med et utbredt veinett og kontroll over Middelhavet – Mare Nostrum – ble Romerriket et handelsimperium. Varer som silke, krydder, glass, slaver, gull og tinn ble fraktet over lange avstander. Store havner som Ostia og Alexandria var knutepunkter for handel. Den romerske valutaen, denarius, ble brukt i hele riket og forenklet transaksjoner.

Slaveri og arbeidskraft

Store deler av produksjonen – både i jordbruk, gruvedrift og hushold – ble utført av slaver. Disse var ofte krigsfanger eller barn av slaver. Slaver var også høyt utdannede – som lærere, leger og sekretærer – og kunne i noen tilfeller oppnå frihet og velstand.

Skatt og statsfinanser

Skatteinntekter kom fra provinser, jord, handel og spesielle avgifter. Skatteoppkreving var ofte utleid til private aktører (publicani), som kunne bli svært rike. Riket brukte inntektene på militærvesenet, byggeprosjekter, donasjoner til folket (som brød og sirkus), og administrasjon.

Økonomiske ulikheter

Det var store forskjeller mellom elite og vanlige borgere. Senatet og rike handelsmenn eide enorme landeiendommer (latifundia), mens småbønder og byproletariatet ofte levde på sultegrensen. Brødutdelinger (annona) ble brukt som politisk virkemiddel i storbyer som Roma.

Les mer: Romerske mynter og Slaveri

Romersk kultur, språk og utdanning

Romersk kultur var preget av både kontinuitet og tilpasning. Fra tidlige etruskiske og greske impulser, til utviklingen av en egen latinsk identitet, formet romerne et kulturelt landskap som satte dype spor i Europa og Midtøsten i århundrer. Kulturuttrykkene omfattet alt fra litteratur og kunst til teater, filosofi og dagliglivets skikker.

Språk: Latin og dets arv

Det latinske språket var bærebjelken i romersk kommunikasjon, administrasjon og litteratur. Klassisk latin, brukt av forfattere som Cicero og Vergil, var høylitterært og komplekst. I dagligtale utviklet det seg imidlertid til det vi kaller vulgærlatin – en enklere form som senere ble grunnlaget for de romanske språkene: fransk, italiensk, spansk, portugisisk og rumensk.

Latinen påvirket også ordforrådet i mange ikke-romanske språk, inkludert engelsk og norsk, særlig innen jus, medisin, vitenskap og religion.

Litteratur og filosofi

Romersk litteratur hentet mye inspirasjon fra Hellas, men utviklet egne særpreg. Episk diktning, historieskriving, satire og retoriske tekster sto sentralt. Kjente forfattere inkluderer:

• Vergil (Æneiden), som skrev om Romas mytiske grunnleggelse.
• Horats, som utviklet romersk poesi og moralfilosofi.
• Cicero, kjent for sine taler, brev og filosofiske skrifter.
• Tacitus og Suetonius, som dokumenterte romersk historie og keisere.

I filosofi dominerte stoisisme, epikurisme og platonisme, ofte tilpasset romersk tenkning om plikt, dyd og politikk. Stoikeren Seneca var en av de mest leste og respekterte.

Utdanning og læring

Utdanning var i utgangspunktet forbeholdt guttene i overklassen, men etter hvert ble det vanlig at også jenter i rike familier fikk grunnopplæring. Små barn lærte å lese, skrive og regne hjemme eller hos en privatlærer (litterator). Senere gikk de videre til grammatikk- og retorikkskoler, der de studerte greske og latinske klassikere, logikk, og offentlig tale.

De som ville gå videre, kunne studere filosofi eller jus, ofte i Athen eller Alexandria. Retorisk ferdighet var helt sentral i romersk politikk og karriere.

Kunst og arkitektur

Romersk kunst kombinerte gresk eleganse med romersk realisme. Portretter skulle vise personens karakter og alder, ikke bare skjønnhet. Skulptur, fresker, mosaikker og mynter formidlet både estetiske og politiske budskap.

Romersk arkitektur var monumental, funksjonell og teknisk avansert. De utviklet buer, kupler og betongteknikker som muliggjorde enorme byggverk som Colosseum, Pantheon og store badeanlegg (termer). Byplanleggingen inkluderte torg (forum), teatre, akvedukter og vegnett.

Romerske keisere og maktsymbolikk

Keiserens rolle i Romerriket var langt mer enn bare en politisk leder. Keiseren var et symbol på romersk orden, makt og stabilitet, og ble fremstilt som overmenneskelig – en mellommann mellom gudene og folket. Symbolikken rundt keiserens posisjon var gjennomsyret av propaganda, ikonografi og seremonier som forsterket hans autoritet, legitimitet og nærmest guddommelige status.

Fra princeps til dominus

Da Augustus tok makten i 27 f.Kr., tok han tittelen princeps – «den første blant folket». Dette markerte begynnelsen på principatet, hvor keiseren i teorien styrte sammen med senatet, men i praksis hadde all makt. Keiseren var konsul, tribun, yppersteprest (pontifex maximus) og imperator på samme tid. Denne blandingen av religiøse, militære og sivile roller ga ham kontroll over hele staten.

Etter Diokletian, på 200-tallet e.Kr., utviklet dette seg til dominatet, hvor keiseren var en autokratisk hersker med tittel dominus – «herre». Han ble hyllet som en guddom i levende live, omgitt av en hoffkultur med ritualer og skikker hentet fra østlig monarkisk tradisjon.

Keiserens bilder og monumenter

Romerne brukte kunst og arkitektur som en måte å formidle keiserens makt. Keiserportretter ble distribuert over hele riket i form av statuer, byster og mynter. Disse fulgte bestemte idealer: keiseren ble avbildet som evig ungdommelig og seiersrik – en som aldri eldes eller taper. Man skal være heldig om man finner en statue som viser en gammel Augustus.

Triumfbuer, som Titusbuen i Roma, og seiersmonumenter som Trajansøylen, feiret militære seire og keiserens rolle som beskytter av imperiet. Selv offentlige bygg, som templer, bad og veier, bar inskripsjoner med keiserens navn, noe som minnet innbyggerne daglig om hans velvilje og makt.

Keiseren og religion

Keiseren hadde også en religiøs rolle. Allerede under Augustus ble det etablert keiserkult i provinsene, hvor keiseren ble dyrket som guddommelig. I øst var dette en videreføring av tradisjonen fra hellenistiske riker. I vest utviklet det seg saktere, men ved keisere som Caligula og Domitian ser vi tendenser til guddommeliggjøring i keiserens levetid.

Under Konstantin den store og hans etterfølgere ble keiserens religiøse rolle knyttet til kristendommen. Keiseren ble sett på som Guds utvalgte, og fikk en nærmest profetisk rolle i å opprettholde den kristne orden.

Propaganda og legitimitet

Propaganda var et viktig verktøy for keiseren – både for å rettferdiggjøre makten og for å forme ettertidens bilde. Augustus skrev Res Gestae Divi Augusti, en selvbiografisk inskripsjon som fremstilte hans gjerninger som tjenester for staten og folket. Senere keisere, som Hadrian og Marcus Aurelius, la stor vekt på å fremstille seg som filosofer og rettferdige herskere, mens andre som Nero og Commodus ble anklaget for despotisme.

Les mer: Romerske keisere: Liste og komplett oversikt
og Augustus: Romerrikets første keiser

Romersk rettssystem og lovgivning

Romerriket utviklet et av de mest omfattende og innflytelsesrike rettssystemene i verdenshistorien. Romerretten, eller ius Romanum, la grunnlaget for moderne juridiske prinsipper som eiendomsrett, kontraktsrett, statsforfatning og strafferett. Den romerske loven kombinerte skriftlige lover, rettspraksis, sedvanerett og edikter fra embetsmenn og keisere.

Et viktig vendepunkt kom med Tolvtabellene (Lex Duodecim Tabularum) i år 451–450 f.Kr., som var den første kodifiseringen av romersk rett. Disse lovene ble stilt opp offentlig på bronsetavler og bidro til større rettferdighet mellom samfunnsklassene, selv om de fortsatt favoriserte patrisierne.

I republikansk tid var pretorene sentrale i rettssystemet. De hadde myndighet til å tolke og håndheve loven, og deres edikter dannet grunnlag for utviklingen av praetorisk rett. Pretorene bidro med fleksibilitet og tilpasningsevne i rettssystemet ved å innføre prinsipper som aequitas (rimelighet) og bona fides (god tro).

Under keiserriket fikk keiseren stadig mer kontroll over lovgivningen. Keiserlige dekreter og reskripter ble rettskilder med høy autoritet. Med tiden ble keiserens vilje i praksis lik lov. Dette førte til et sentralisert system der keiserens rettsoppfatning ble normen.

I senantikken ble romerretten systematisert og kodifisert i store verk. Det mest kjente er Corpus Juris Civilis, som ble utgitt i Østromerriket under keiser Justinian på 500-tallet. Denne samlingen har hatt enorm betydning for europeisk rettshistorie og ble gjenoppdaget i middelalderen og brukt som modell for sivilrett i mange land.

Romerretten skilte også mellom jus civile (borgerrett), som gjaldt for romerske borgere, og jus gentium (folkerett), som regulerte forholdet mellom romere og utlendinger. Dette gjorde lovsystemet tilpasningsdyktig og muliggjorde integrering av nye folk og områder i imperiet.

Romerske byer og dagligliv

Romerske byer var mer enn kun steder for bolig og handel; de var symbolske uttrykk for romersk sivilisasjon, makt og organisasjon. Med sine rette gater, forum, templer, amfiteatre og akvedukter representerte byene Romerrikets teknologiske og sosiale ambisjoner. Byplanleggingen i Roma ble en modell for urban utvikling over hele imperiet.

Byplanlegging og arkitektur

De fleste romerske byer fulgte et rutenett, inspirert av militære leirer (castra). Midtpunktet i byen var forumet – det politiske, økonomiske og sosiale sentrum. Her fant man basilikaer, templer, markedsplasser og administrative bygg. Gateoppsettet inkluderte en hovedgate fra nord til sør (cardo) og en fra øst til vest (decumanus), som møttes ved forum.

Typiske offentlige bygg inkluderte:

• Amfiteatre, som Colosseum, hvor folk kunne se gladiatorkamper og annen underholdning
• Termer, offentlige bad for hygiene, avslapning og sosialisering
• Templer, tilegnet guder og keisere
• Akvedukter, som fraktet vann til byene
• Insulae (leiegårder) og domus (private villaer) der folk bodde

Les mer: Forum Romanum, Colosseum og Romersk arkitektur

Hverdagsliv i byene

Hverdagen for romerne var preget av sosial status. Eliten levde i store villaer med tjenere, mens vanlige borgere bodde i overfylte leiegårder. Slaver var en naturlig del av husholdningen i mange hjem.

Mat ble kjøpt fra markeder eller spist ute, særlig av de fattige som ikke hadde kjøkken. Vanlige retter inkluderte brød, oliven, fisk og grøt. For de rike kunne måltidene være overdådige med eksotiske ingredienser.

Underholdning og fritid var viktig – romerne gikk på teater, hesteveddeløp, gladiatorkamper og besøkte badehus. Religion preget hverdagen, med små altere i hjemmet og jevnlige ofringer.

Utenfor Roma – provinsbyene

Romerriket var fullt av byer som fungerte som administrative og kulturelle sentre i provinsene. Disse byene var ofte modellert etter Roma og fikk infrastruktur, forum, templer og bad.

Eksempler inkluderer:

• Pompeii, bevart etter Vesuvs utbrudd
• Nîmes, med godt bevarte bygg som Maison Carrée og amfiteater
• Ephesos og Alexandria, sentre for handel og lærdom

Byene i provinsene fungerte som virkemidler for romanisering; innbyggerne tok opp romerske skikker, språk og lover. Romerske borgerrettigheter ble etter hvert utvidet til mange av disse samfunnene.

Les mer: Pompeii, Amfiteater Nîmes, og Assimilering: Definisjon og dets rolle i Romerrikets ekspansjon

Romerrikets arv og betydning i dag

Romerriket har etterlatt seg en betydelig og varig arv som fortsatt påvirker vår verden i dag. På mange måter lever riket videre gjennom språk, lover, arkitektur, byplanlegging, militærstrategi, kunst og religion. De fleste europeiske samfunn, og mange utenfor Europa, bærer mange preg fra den romerske arven.

Språk og alfabet

Det latinske alfabetet, som ble brukt i Romerriket, er i dag verdens mest brukte skriftsystem. Mange europeiske språk – som fransk, spansk, italiensk, portugisisk og rumensk – stammer direkte fra latin og kalles romanske språk. Latin er også fortsatt i bruk i den katolske kirken og innenfor vitenskapelige betegnelser.

Lov og rett

Romersk rett danner grunnlaget for mange moderne rettssystemer. Prinsipper som «uskyldig til det motsatte er bevist» og «likhet for loven» har røtter i romerretten. Den romerske sivilretten ble systematisert i keiser Justinians lovverk på 500-tallet, som senere inspirerte Europas lovgivning i middelalderen og opplysningstiden.

Arkitektur og ingeniørkunst

Romerske byggeteknikker, som bruk av buer, hvelv og betong, revolusjonerte arkitekturen. Mange moderne bygninger, som parlamenter og universiteter, etterligner romerske søyler og fasader. Akvedukter, brokonstruksjoner og veinettverk er konkrete eksempler på romersk ingeniørkunst som satte standarden for århundrer.

Kristendommens utbredelse

Kristendommen, som begynte som en liten jødisk sekt i det romerske Palestina, spredte seg gjennom det romerske veinettet og fikk til slutt offisiell status som statsreligion under keiser Theodosius i 380 e.Kr. Det kristne verdensbildet som preget middelalderen i Europa hadde dermed sine røtter i den romerske keisertiden. Paveinstitusjonen og mange kristne høytider har beholdt strukturer og symbolikk fra romersk tradisjon.

Les mer: Kristendom: Statsreligion

Politikk og maktstruktur

Moderne republikker er i stor grad inspirert av den romerske republikken. Begreper som senat, konsul og veto er romerske oppfinnelser som fortsatt brukes i moderne politisk terminologi. Idealet om borgerplikter og deltagelse i samfunnslivet har røtter i romersk statsforståelse.

Underholdning og kultur

Romerske former for underholdning, som teater, gladiatorkamper og hesteveddeløp i Circus Maximus, har moderne paralleller i sport og stadionkultur. Selve ideen om store offentlige arenaer og fritidstilbud for folket ble videreført av senere kulturer.

Byplanlegging og urbanisme

Romernes systematiske inndeling av byer med rette gater, forum, akvedukter og bad ble en modell for senere byplanlegging i Europa. Mange europeiske byer, som London, Köln og Paris, har sine røtter i romerske bosetninger.

Historisk bevissthet

Romerriket har også fungert som en inspirasjonskilde for både renessansen og opplysningstiden. Kunstnere, politikere og filosofer har i århundrer vendt blikket mot Roma for å forstå makt, estetikk og menneskets plass i historien. I moderne kultur – fra filmer og bøker til politisk retorikk – blir Romerriket stadig brukt som referanse.

Samlet sett er ikke Romerriket bare et avsluttet kapittel i historien, men heller en del av vår felles hukommelse som fortsatt er fullt i live. Dets institusjoner, idéer og kunstneriske uttrykk utgjør en stor del av vår vestlige sivilisasjon. Ved å studere Romerriket får vi innsikt i hvordan samfunn bygges, blomstrer, og faller, og hvilke verdier og strukturer som varer gjennom tidene.

Hvis du ønsker å høre hva romerne selv hadde å si om sine bragder og sin historie, finner du nedenfor en liste med noen av de mest sentrale antikke forfatterne og kildene fra Romerriket.

Kilder om romerriket

Det er begrenset med kildemateriale for romerriket som fortsatt eksisterer i dag. Altfor mange skrifter, pergamenter, og andre kilder har gått tapt gjennom kriger, brenninger av biblioteker, og tidens tann. Vi har derimot noen romerske kilder som historikere fortsatt lener seg på den dag i dag:

1. Livys “Ab urbe condita”

Livy’s “Ab urbe condita” er en av de viktigste kildene om romerrikets historie. Verket dekker perioden fra grunnleggelsen av Roma i 753 f.Kr. til Livius sin egen tid i det 1. århundre e.Kr. Mens mye av verket er basert på legender og myter, gir det et viktig perspektiv på tidlig romersk historie.

2. Julius Cæsars “Gallerkrigene”

Julius Cæsars “Gallerkrigene” er en beretning om hans militære kampanjer i Gallia fra 58-52 f.Kr. Verket inkluderer førstehåndsberetninger om Cæsars kamper samt en detaljert beskrivelse av det galliske samfunnet og kulturen. «Den galliske krigen» er en viktig kilde for å forstå den romerske erobringen av Gallia.

3. Virgils “Aeneiden”

Virgils “Aeneid” er et episk dikt som forteller historien om Aeneas, en trojansk prins som flyktet fra byen Troja etter dens fall til grekerne. Aeneas tok seg til slutt til Italia, hvor han grunnla byen Roma. “Aeneiden” gir en viktig mytisk opprinnelseshistorie for Roma.

4. Tacitus’ “Annaler”

Tacitus’ “Annaler” er en historie omromerriket fra 14-68 e.Kr. Verket dekker regjeringene til keiserne Tiberius, Claudius, Nero og Vespasian. Tacitus var senator i denne perioden, og hans arbeid gir et viktig innsideperspektiv på imperialistisk politikk og hoffliv i denne tidsperioden.

5. Suetonius’ “De tolv keiserene”

Suetonius’ “De tolv keiserene” er et biografisk verk som dekker livet til Julius Cæsar og de 11 keiserne som etterfulgte ham. Verket gir verdifull innsikt i personlighetene og regjeringene til disse herskerne.

6. Plutarchs “Parallelle liv”

Plutarchs “Parallelle liv” er en serie biografier som sammenligner kjente grekere og romere som hadde lignende liv eller prestasjoner. Verket inkluderer biografier om Julius Cæsar og Alexander den store, blant andre. Plutarchs arbeid gir verdifull innsikt i både gresk og romersk kultur og samfunn.

Romerriket bilder

Bilder av romerriket, romerske keisere, og romerske ruiner finnes det mange av. Enten du leter etter kjente malerier, museumsbilder, eller andre illustrasjoner, så finner du her en samling av romerriket bilder. De er alle uten opphavsrett, så du kan gjerne bruke dem i kreative prosjekter og presentasjoner.

Giovanni Paolo Panini: Innbilt galleri i Roma.

Historisk kart av det gamle Roma i første århundre fvt. Publisert i Italia i 1570. 

Pablo Salinas: Romerske festivaler ved Colosseum. Malt i første tiår av 1900-tallet.

Lorenzo A. Castro: Slaget ved Actium. Utgitt 1672. 

Sitér denne artikkelen: F. Osen. “Romerriket.” Romerriket.no. Hentet fra: https://romerriket.no/ (Lastet ned: Lesedato).

Om redaktøren

Romerriket.no er også tilgjengelig på følgende språk:

• Engelsk: romanempirehistory.com
• Svensk: romarriket.se
• Dansk: romertiden.dk
• Tysk: romischesreich.de
• Nederlandsk: romeinse-rijk.nl
• Italiensk: iromani.it

Sist oppdatert 5. desember 2025 av Frode Osen